PORTRETTINVERVJU: TARJEI BØ

PORTRETTINTERVJU: TARJEI BØ

Skrevet av: Petter Taule, doktorgradstipendiat i fysikk på Technische Universität München, på vegne av Småkraft AS

 

Tarjei Bø har vært i verdenstoppen i skiskyting over 10 år. Trettiåringen fra Stryn har totalt ni verdenscupseire, samt flere OL- og VM-medaljer. Jeg møter han under verdenscup-konkurransen i Ruhpolding i Sør-Tyskland, stedet som kalles «Skiskytingens Mekka».

Tarjei har en samarbeidsavtale med Småkraft AS, og svarer følgende på spørsmål om hva som interesserer han med småskala kraftproduksjon:

Først og fremst er vannkraft en næring som sannsynligvis vil bestå i lang tid fremover, og ikke minst en del av løsningen på klimautfordringene verden står overfor. I tillegg kommer jeg fra «bygda», og er ekstra interessert i næringer som kan bidra til å skape arbeidsplasser samt andre positive ringvirkninger for små plasser i Distrikts-Norge.

- Hva gjør du som avkobling fra skiskyting?

Under sesongen går tiden for det meste til reising og hvile når det ikke er konkurranse. Det er essensielt å restituere maksimalt mellom løpene, derfor blir det mye avslapping med TV-serier og filmer. Utenom sesongen treffer jeg familie og venner, siden jeg ikke får sett dem store deler av vinterhalvåret.

- Hvordan er det å være et forbilde/«kjendis»?

Jeg føler meg først og fremst veldig privilegert som som kan være et forbilde. Naturligvis medfører det at man må passe på å trå riktig til tider. Kanskje spesielt foran yngre fans. Alt i alt tenker jeg at det viktigste er at jeg er meg selv, så tror og håper jeg at jeg fremstår på en bra måte.

Å være kjent har blitt en del av min hverdag slik at jeg tenker lite over det – det oppleves på mange måter som helt normalt. Jeg kom gradvis inn i rollen, fra jeg var juniorløper til jeg slo igjennom på seniornivå, det tror jeg har gjort det enklere å takle kjendisstatusen enn dersom jeg hadde blitt kjent over natten.

- Hva motiverer deg?

Hovedmotivasjonen, utover at jeg har et stort konkurranseinstinkt, kommer av det å mestre aspekter og utfordringer innenfor skiskyting. Det finnes konstant forbedringspotensial i den idretten vi driver med: Vi skyter sjelden bare fulle hus eller har 100% klaff i løypa, dermed er det alltid noe å strekke seg etter. Det er ikke nødvendigvis det å stå på pallen eller motta premier som er høydepunktet man streber etter, men heller den fantastiske følelsen når man innser at det blir seier, om det er en kilometer før mål eller etter fotofinish.

- Hva har humor å si for deg?

Humor er veldig viktig for meg; jeg opplever det kanskje som en av mine sterke sider. Det er viktig å kunne legge bak seg dårlige resultater, og jeg synes jeg er  flink til å ta ting med et smil, for så å gå videre.

- Hvem er du i søskenflokken?

Jeg er midterst i en søskenflokk på fem, da må man kanskje både «fighte» litt oppover og nedover. I rekken av søsken var nok jeg den første med spesielt mye temperament og konkurranseinstinkt, og Johannes er nok litt samme typen. Jeg kommer fra en omsorgsfull familie, og det var heller aldri noe «pushing» fra foreldre for å trene eller prestere; motivasjonen og konkurranseinnstinktet til Johannes og meg kommer innenfra, noe jeg tror er viktig.

- og hvordan er det å bli tatt igjen og slått av lillebror?

Det kan fort oppleves som litt frustrerende når Johannes med få sekunder dytter deg ned på andreplass [Johannes vant foran Tarjei på sprinten i Ruhpolding 17.1., red.anm.]. Akkurat nå er Johannes verdens beste, og da har han typisk marginene på sin side også. Samtidig er det viktig å kunne se litt stort på det: Det er jo helt utrolig kult at vi som brødre kan ta dobbeltseier foran titusener av mennesker her på det som kanskje er skiskytingens største arena.

- Tilslutt: Hva vil du trekke frem som det verste/beste med skiskyttertilværelsen?

All reisingen er nok det verste, det å måtte leve i en koffert hele vinterhalvåret.

Det beste med skiskyttertilværelsen må være å kunne dra til steder som dette, hvor et hav av mennesker møter opp for å se og heie på oss. Å oppleve folkefesten og stemningen – rett og slett følelsen av å kunne være med på noe så populært.