Småkraft

Landets første jernverk bygges, med hammerverk drevet av vannkraft.

Utbygging av tresliperier begynner, med vannkraft som energikilde. Treforedling blir dominerende i vannkraftproduksjon frem til 1906, og har da 2/3 av samlet kraftproduksjon.

Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja setter i drift Norges første vannkraftverk med elektrisitetsproduksjon. Kraftverket driver 8 lysbuelamper.

Johan Sverdrups regjering vedtar vassdragsloven med privat eiendomsrett til vannfall. Dette er den viktigste milepælen for dagens utnyttelse av småkraftverk for grunneiere.

Hjemfallsretten blir innført. Dette sikrer at utbygde fosser og kraftverk eid av private skulle gå over i statlig eie etter 60 år.

Vassdragsreguleringsloven etableres.  

Norge har 2009 kraftverk, med en samlet ytelse på 2300 MW.  Bare 81 kraftverk er større enn 10 MW. 1928 kraftverk er mindre enn 10 MW, og hele 1463 kraftverk er mindre enn 100 kW. I dag er det færre enn 100 igjen av disse.

Kvernhus i elva i Årvik i Kvinnherad erstattes med et vannkraftverk som skulle gi lys på gårdene i Årvik. Kraftverket var på 6 kW, og er representativt for private småkraftverk. Utover 50-tallet blir disse gradvis avløst av kommunale og interkommunale kraftlag.

Stortinget vedtar Verneplan I. Dette er starten på et omfattende vassdragsvern, hvor vernet omfatter ikke bare hovedvassdraget og verneverdier, men også alle sideelver og hele nedslagsfeltet. Vassdragsvern oppstår for å hindre store vannkraftutbygginger. Mange skånsomme og konfliktfrie småkraftutbygginger rammes utilsiktet av dette og senere vern.

Hardangervidda Nasjonalpark opprettes. På sentralvidda skulle praktiseres et sterkt vern, mens randsonene nær grensen skulle håndteres fleksibelt. I ettertid har motstandere av vannraft gått over til å benytte begrepene randsone og innfallsport på områder på utsiden av parkene. Denne misforståelsen øker belastningen på de eiendommene som ønsker å utnytte naturressurser på egen eiendom.

Energiloven vedtas. Den sikrer omsetning av kraft i et fritt marked. For grunneiere betyr det at kraften nå kan selges for sin egentlige verdi, i stedet for en pris fastsatt av det lokale e-verket. Energiloven gir  mulighet for grunneiere til å utnytte egne fallretter, og samtidig ha kontroll over verdiene.

Energiloven fra 1992 og vassdragsloven fra 1887 anses som de viktigste skillene i norsk lovgiving for privat utnyttelse av småkraftverk.

Småkraft AS foreslår å fjerne hjemfall og grunnrenteskatt for småkraftverk. Disse forslagene tas senere inn i regjeringens strategi for småkraftutbygging.

I april stiftes Småkraft AS. Selskapet skal bygge småkraftverk over hele landet i samarbeid med lokale grunneiere. Småkraft innfører en forretningsmodell med åpne kalkyler og deling av overskudd. Norgeshistoriens største satsing på  småkraftverk gir for første gang reell konkurranse om tilgang på fallretter. Grunneiere sikres dermed tilgang til de verdiene som ligger i kraftutbygging.

NVE utgir en kartlegging av potensialet for småkraftverk i Norge. Det er kartlagt 25 TWh med lønnsom småkraft. Dette omfatter totalt 60.000 fall i små vassdrag. Kartlegging forsterker konkurransen i fallrettsmarkedet, og styrker grunneieres mulighet til å velge utbyggingsløsning.

Norge og Sverige inngår avtale om et felles marked for el-sertifikater fra 2012. Markedet skal være teknologinøytralt, og alle småkraftverk skal omfattes av ordningen.