Skarelva

 

Kraftverket utnytter vannføringen fra et felt på 11,1 km2 i Sør-Skjomen i Narvik kommune. Vestskarelva og Snøskarelva går sammen og danner Skarelva og renner videre ut i Storelva. Storelva har utløp i Skjomenbotn helt i sør i Sør-Skjomen.avrenningen

Historien
Gardene Sandvoll og Skjomboten ligger som innerste gardsbruk i Skjomen i Narvik kommune. De har sammen store utmarksområder, med tilhørende elver. Mye av kraftressursene i Skjomen ble bygget ut tidlig på 70-tallet, men Vestskarelva og Snøskarelva ble den gang ikke berørt av utbyggingen.

Grunneierne var bevisste på at elva kunne ha et godt potensiale for et småkraftverk. Hvordan verdiskapningen fra elva skulle realiseres var gjenstand for en ganske kraftig realitetsvurdering, der man falt ned på at man skulle knytte til seg en profesjonell utbygger som partner.

I 2004 ble det inngått kontrakt med Småkraft, som tok på seg risikoen, arbeidet med konsesjonsprosessen og selve utbyggingen. NVE gav konsesjon i 2008. Denne ble anket av Narvik kommune. Anken ble avvist av OED i desember 2009. Sommeren 2011 kom gravemaskinene. Og i slutten av 2012 var kraftverket klart til å levere sitt bidrag i form av ny fornybar energi og lokale næringsinntekter.

Med vegger i naturstein og glassfasade, er stasjonsbygget blitt fint å se på, der det ligger pent tilpasset i terrenget like ved elva.

Prosjektet
Gjennomføringen av prosjektet har hatt sine utfordringer underveis, anke av konsesjon til OED, rørgate for det meste i fjellgrøft, vanskelig og kostbar tilgang til kraftnett og telenett, og en hard vinter i byggefasen - for å nevne noen.
Samarbeidet med grunneierne har vært aktivt og godt. Deres bidrag i form av lokal kunnskap og tilstedeværelse i byggefase har bidratt til god prosjektgjennomføring.
Alle leverandører har levert som forventet. Byggingen har derved kunnet holde framdriftsplan. Det er ingen selvfølge i denne typen prosjekter.

Skarelva kraftverk har tilsig fra to elver, Snøskarelva og Vestskarelva, med et totalt nedsbørsfeltet på 11,1 km2. Minstevannsføringen er 20 l/s om vinteren for begge inntak, mens det er 300 l/s for Snøskarelva og 20 l/s for Vesterskarelva om sommeren. Inntak i begge elver på kote 455 og kraftstasjon på kote 18 gir en fallhøyde på 437 meter. Produksjonen er estimert til 11,9 GWh i et normalår. Dette tilsvarer strømforbruket til 595 hustander.

Peltonturbinen har 4 stråler med en maksimal slukeevne på 1,35 m3/sek og driver en generator på 5500 kVA, 6600 v. All strøm transformeres opp til 22 kV og leveres på nettet.

Inntaksdammene er bygget som sprengte kulper med lav dammer i armert betong med en prefabrikkert inntakskonstruksjon. Inntakene er godt tilpasset terrenget på stedet, og fremstår som et meget beskjedent inngrep. Rørgaten er i PE-rør for hvær gren og i støpejern fra forgrening og til stasjon. Diameter på PE er 0,6m og på Støpejern 0,7m. Hele vannveien er nedgravd.

Kraftstasjonsbygget er oppført i kjent Småkraft-stil, er på 80 m2, bygget i dagen og godt integrert i terrenget. Avløpet føres i rør ut i elveløp.

 

Teknisk informasjon

  Nedbørsfelt
Minstevannsføring
Inntakskvote
Kraftstasjonkvote
Fallhøyde
Produksjon
Tilsvarer
11,1 km2
sommer: 300l/s, vinter 20l/s
455 moh
18 moh
437 m
12 GWh
595 husstander

_norgeskart01