Birkås

 

Birkås kraftverk er et atypisk prosjekt for Småkraft. Vi overtok verket etter at grunneier først bygde et anlegg som hadde feilet betydelig. Historien om Birkås tjener som et godt eksempel på hvor galt det kan gå når det først går galt. Svikt fra rådgiver og leverandør gjorde at økonomien i kraftverket raskt ble svært anstrengt.

Historie
Grunneier Jan Birkås planla en fremtid for gården med inntekter fra eget vannkraftverk. Drømmen om eget kraftverk skulle være med på å sikre fremtiden på slektsgården som har vært bebodd helt siden 1600-tallet. De har livnært seg bl.a. av geitehold, men med tanke på etterkommerne valgte Birkås å selge melkekvoten for å satse på vannkraft. I 1999 startet planleggingen av kraftverket i Sagelva, der det en gang stod en gammel tømmersag. Familien hadde nettopp betalt ned det siste avdraget på lånet til driftsbygningen, så nå var alt klart for å satse på nye utfordringer i form av vannkraft. Birkås ønsket å bygge anlegget selv, med hjelp fra uavhengig rådgiver og lån fra den lokale banken.

Banken lot grunneier finansiere kraftverket med pant i egen gård, bil og kraftstasjon. Da det viste seg at anlegget ble dyrere en først antatt, måtte grunneier selv inn å sikre finansieringen med penger fra arv og store private lån fra den nærmeste familien. Banken krevde også at grunneier skulle låse kraftprisen, som på den tiden var svært lav.

Kraftverket var ment å levere 750 kW, men i stedet ga det mindre enn halvparten og det fungerte kun sporadisk. Årsproduksjon ble derfor tilnærmet lik null. Kraftverket var planlagt av en rådgiver uten grunnleggende kunnskap om kraftverk og med kryssende økonomiske interesser som selger av de leverte turbinene. De opprinnelige turbinene ble åpenbart produsert av en leverandør uten elementær kjennskap til turbindesign. Resultatet ble derfor uvanlig dårlig. Småkraft har beregnet de to turbinene til å ha en lavere virkningsgrad enn en gammeldags kvernkall, slik de ble laget over hele Norge for flere hundre år siden.

Gård og grunn sto i fare for å bli overtatt av banken, men i mai 2005 kjøpte Småkraft hele anlegget. De tekniske installasjoner ble oppgradert og fornyet samt at finansieringsavtaler og kraftsalgsavtaler ble inngått på markedsvilkår. Kraftverket ble satt i drift på nytt i mai 2006 og leverer nå ca 2,5 GWh. Overskuddet i prosjektet blir delt mellom grunneier og Småkraft på vanlig måte. Småkraft har finansiert kraftverket, tatt hele risikoen og kraften kan nå selges i spotmarkedet. Lærdommen er enkel. Bruk fagfolk når du skal bygge kraftverk. Ikke ta større risiko en du kan bære.

Turbinen er en 5 strålers Vertikal Pelton. Maksimal slukeevne er 0,55 m³/sek og den driver en generator på 800 kVA. All strøm transformeres opp til 22 kV og leveres på nettet. Deler av den eksisterende rørgaten på 590 meter ble brukt. Den er sammensatt av 165 meter duktile støpejernsrør som er nedgravd, 390 meter GRP rør og 30 meter PE rør. Rørgaten har en diameter på 500 mm.

 

Teknisk informasjon

  Nedbørsfelt
Inntakskote
Kraftstasjonkote
Fallhøyde
Produksjon
Tilsvarer
3 km2
  510 m
339 m
171 m
2,5 GWh
125 husstander

_norgeskart01