Steinsvik

 

Tungeelva ligger på sørsiden av Dalsfjorden i Volda kommune i Møre og Romsdal. Fra Blåfjellvatnet renner elva via Trevassdalsvatna mot utløpet innerst i Dalsfjorden. Steinsvik kraftverk utnytter det 694 meter høye fallet mellom inntaket i Trevassdalsvatnet og utløpet i Tungeelva på kote 33.

Historien om Steinsvik

”Vi veit ikkje korleis, men det har tidlig blitt velstand mellom bøndene i Steinsvik”. Dette er en treffende beskrivelse fra bygdeboka om folket innerst i Dalsfjorden. Bøndene i Steinsvik har alltid vært uavhengige. Initiativ og innovasjon har vært et kjennemerke for bygda. Næring og aktivitet har stått høyt i kurs. Møre Skofabrikk, smoltanlegg, turisthytter, Olivin og regnskapslag er alle eksempler på dette. Naturligvis ble også elven tidlig satt i produksjon. Det første kraftverket ble påbegynt 1915 og satt idrift julaften 1918.

Vann har i alle tider påvirket grunneierne i Steinsvik. Elven som nå gir sitt bidrag i form av fornybar energi og næringsinntekter, er en typisk flomelv. Dette ga store bekymringer for folket i bygden. I papirer fra 1880 omtales elven som en felles byrde for alle grunneierne. Når flommene gjorde skade hadde alle grunneierne plikt til å rette opp skadene, selv om skadene var påført annen manns grunn. I senere tid har NVE gjort en stor innsats for å sikre Steinsvik mot flomskader ved hjelp av voller og andre tiltak.

I flere omganger har utbyggere meldt sin interesse for å bygge kraftverk i elven, men hver gang konkludert med at prosjektet var komplisert og dyrt. Småkraft tok friskt fatt på oppgaven og fikk konsesjon for kraftprosjektet i mai 2006.

Det nybygde Steinsvik kraftverk representerer det foreløpig siste initiativ for verdiskapning innerst i Dalsfjorden. Du kan se innslag frå TV2 på åpningsdagen ved å klikke her

Prosjektet

Realiseringen av Steinsvik kraftverk har gitt Småkraft som utbygger store utfordringer. Prosjektet er av de mest spenstige kraftverkprosjekt i nyere tid og byr på ”alt” det som kan sette en utbygger på prøve. Vannveien går i sjakt, tunnel og rør opp til inntak og to dammer oppe på mer enn 700 moh. De naturgitte og klimatiske forholdene har vært krevende. All bygging oppe på fjellet har vært basert på helikoptertransport, med den irregularitet dette medfører.

For å få økt kontroll med flomaktiviteten i vassdraget, er det bygd 2 damanlegg med regulering på fjellet. Dette vil ha en direkte positiv effekt for miljøet i dalbunnen.

Den første delen av rørgaten ligger i en svært bratt trase. På en fjellhylle går tunnelen 500 meter inn i Blåfjellet. Inntak helt oppe på kote 694 medfører krav til egen vokterhytte. Fra denne hytten kan en nyte noe av den flotteste utsikten på Sunnmøre. I klart vær kan en se Stadtlandet og hytten er vel verdt et besøk for den som liker å gå i fjellet.

Steinsvik kraftverk utnytter det 694 m høye fallet mellom inntaket i Lille Trevassdalsvatnet og utløpet i Tungeelva ved kote 33. Magasiner er etablert i Blåfjellvatnet og Lille Trevassdalsvatnet.Kraftverket har en installert effekt på 8,3 MW, en slukevne på 1,40 m3/s og er forventet å produsere 38,0 GWh i et midlere år. Driftsvannveien er en kombinasjon av sjakt/tunnel samt duktile støpejernsrør nedgravd i grøft. Kraftstasjonen ligger i dagen.

Anlegget ble satt i drift i januar 2009 og fungerer meget tilfredsstillende. Arbeidet på fjellet blir avsluttet sommeren 2009.

Dammer og inntak
Blåfjellvatnet er regulert 7 m, rommer 3 mill m3 mens Lille Trevassdalsvatnet er regulert 4,6 m og rommer 0,36 mill m3. Det er bygget to platedammer i betong på henholdsvis 8 og 11 meters høyde. Anlegget på fjellet er drevet veiløst. 1300m3 med betong er fløyet opp og bare dette tilsvarer nærmere 3000 turer med helikopter.
Reguleringene gir magasinering tilsvarende ca. 15 % av midlere årstilsig.
Inntaket er plassert i Lille Trevassdalsvatnet og er en betongkonstruksjon med inntaksrist. Vannet føres via dette inn i en boret sjakt.

Driftsvannvei
Vannveien består av en 500 m lang boret skråsjakt, 100 m råsprengt tunnel, 400 m rørtunnel og 1220 m nedgravde duktile støpejernsrør. I tunnelen er det en 12 m lang betongpropp og nedstrøms denne er det montert en rørbruddsventil.
Sjakten ble boret fra inntaksområdet, og masse fra opprømmingen ble tatt ut gjennom tunnelen. Tunnelen har et tverrsnitt på ca. 16 m2. Masser fra sprengning av tunnelen er knust og benyttet til vegbygging, omfyllingsmasse for røret, i en avledningsvoll oppstrøms kraftstasjonen og i en støyskjerm mellom kraftstasjonen og bebyggelsen.

Kraftstasjon
Kraftstasjonen som ligger i dagen med utløpet rett i Tungeelva, har et grunnareal på ca. 120 m2.

Arrangementet i kraftstasjonen er kompakt og funksjonelt. Støydempingen har vært vellykket og lyden fra aggregatet knapt kan høres på brua 10 meter fra utløpet.

 

Teknisk informasjon

  Nedbørsfelt
Inntakskote
Kraftstasjonkote
Fallhøyde
Produksjon
Tilsvarer
5,6 km2
727 m
33 m
694 m
35,7 GWh
1900 husstander

_norgeskart01