Kartlegging av elvemusling og fisk i Elstadelva

 

 

NINA fikk en henvendelse høsten 2016 fra Småkraft AS, Bergen, med forespørsel om å gjennomføre en undersøkelse i Elstadelva i forbindelse med Knutfoss kraftverk. Småkraft AS hadde overtatt Knutfoss kraftverk i 2014 og ønsket nå å se på utviklingen av bestanden av elvemusling i Elstadelva oppstrøms og nedstrøms kraftverket. NINA utarbeidet et prosjektforslag som ble presentert for Småkraft AS i oktober 2016. Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE) fikk også forelagt prosjektgrunnlaget, men hadde ingen kommentarer til det foreslåtte opplegget. NINA fikk derfor i november 2016 i oppdrag å undersøke forekomsten av elvemusling og fisk i Elstadelva, Grong kommune.

Småkraft sin klage førte fram.

Statnett hadde ikke rett til å kreve 20 millioner

Øyvind Lie Journalist Publisert: 2018-01-10 10:12:58.0 55

I Jondal står 55 MW småkraft på vent, men Statnett krever garanti for å bygge ny linje. NVE vil nekte Statnett å kreve småkraft-garanti NVE mener Statnett ikke hadde hjemmel til å kreve 20 millioner kroner i garanti fra småkraftutbyggere i Jondal for utredninger av mer nett.  MW småkraft med konsesjon i Jondal kommune i Hordaland mangler nettkapasitet. For å bøte på dette, sendte Statnett i fjor ut et forslag til avtale der produsentene skal stille garanti for 20 millioner kroner til utredning før en eventuell investeringsbeslutning på en linje mellom Eidefoss og Mauranger og en transformator i Mauranger. Småkraft AS, som eier to planlagte kraftverk i Jondal og som ifølge Statnett skulle stilt 4,1 millioner kroner i garanti, klaget saken inn for NVE.

NVE har ennå ikke fattet endelig vedtak i saken. Men i et varsel om vedtak fra desember, som Europower har sett, skriver direktoratet at de vurderer å treffe vedtak om at Statnett ikke har hjemmel i forskriften til å kreve et garantibeløp for utredningskostnader knyttet til regionalnettsledningen Mauranger-Jukla-Eidesfoss og transformatoren i Mauranger. NVE understreker i sitt varsel om vedtak at regionalnettsledningen det er snakk om, vurderes som den av masket nett. «NVE har i praksis aldri tillatt at det fastsettes anleggsbidrag i masket nett. Ved tidligere spørsmål om det kan kreves garantier for kostnader i masket nett, har NVE stilt som kriterium at det må kunne kreves anleggsbidrag», skriver direktoratet.

Løyve til to og avslag til eitt småkraftverk i Odda

Konsesjon innvilget 14.12.2017

Tokheim i Odda; positivt vedtak, 26,5 GWh.

Nedre Seljestad, Odda: positivt vedtak 6,1 GWh i vernet vassdrag,.

Urdland, Voss: Avslag, 6,5 GWh i vernet vassdrag.

Øvre Seljestad, Odda: Avslag 6,7 GWh i vernet vassdrag.

NVE gjev løyve til Tokheimselva kraftverk og Nedre Seljestadelva kraftverk, medan Øvre Seljestadelva kraftverk får avslag.

Seljestadelva er en del av det verna Opovassdraget. Alle kraftverka ligg i Odda kommune i Hordaland. Dei to kraftverka som har fått løyve vil produsere om lag 32,6 GWh straum i eit middels år. Dette svarar til straumbruken til om lag 1600 husstandar. Prosjektet som fekk avslag kunne ha gjeve 6,7 GWh/år. Søknadane er handsama samla for å kunne gjere ei heilskapleg vurdering av verknadane av vasskraftverka. For Tokheimselva kraftverk har verknader på landskap, friluftsliv og samla belastning vore viktige tema i NVE si vurdering. Det same har tilhøvet til vassforsyninga til Boliden.

Opo m/Låtefoss vart varig verna gjennom Verneplan I (1973), og for Øvre og Nedre Seljestadelva kraftverk har derfor tilhøvet til vassdragvernet vore eit viktig tema i NVE si vurdering. Verknadane på landskap og naturmangfald har også vore viktig i vurderinga av desse to prosjekta. NVE meiner at ei utbygging av Øvre Seljestadelva kraftverk vil redusere enkelte landskapselement og dermed svekke verneverdiane i vassdraget. For Nedre Seljestadelva kraftverk har NVE lagt vekt på at vassuttaket er lågt, og at ei utbygging i liten grad vil føre til ytterlegare belastingar på landskapet langs elva. NVE har gjeve løyve til kraftverka som vi meiner gjev minst negative konsekvensar for allmenne interesser, og som ikkje svekker verneverdiane, og samstundes vil bidra til produksjon av fornybar energi. For å redusere dei negative verknadane for allmenne interesser er det sett vilkår om avbøtande tiltak til kvart av prosjekta som har fått løyve.

Tillatelser til vannkraftutbygginger i Forsand i Rogaland

Konsesjon innvilget 24.11.2017

 

Småkraft AS gitt tillatelse til å bygge Nordåna kraftverk og Dalaåna kraftverk i Forsand kommune, Rogaland.

Vannkraftutbyggingene kan samlet bidra med en årlig produksjon på om lag 54 gigawattimer (GWh), som tilsvarer årsforbruket til om lag 2 700 husstander. - Utbyggingene vil gi tilgang på mer fornybar kraftproduksjon og bidra til verdiskaping i regionen. Det er viktig å prioritere prosjekter som bidrar til mer regulerbar kraft. Overføringene av vann til Lyngsvatn vil sørge for mer regulerbar kraftproduksjon i Lysebotn, sier olje- og energiminister Terje Søviknes. 

Virkninger for landskap, friluftsliv og naturmangfold har stått sentralt under konsesjonsbehandlingen. Det er lagt stor vekt på avbøtende tiltak og prosjekttilpasninger som reduserer ulempene, samtidig som søknadene om utbygging av Øvre Dalaåna og regulering og overføring av Longatjørna avslås. Forsand kommune vil få årlige inntekter gjennom skatter og avgifter. Utbyggingene vil medføre lokale næringsinntekter og økt sysselsetting i regionen i form av leveranser av varer og tjenester.

Småkraft har fått konsesjon til Todeilselva i Modalen

Konsesjon innvilget 04.07.2017

 

Todeilselva kraftverk vil utnytte vannføringen fra et felt på 7,10 km2 i Todeilselva og Almabekken i Modalen kommune.

Kraftverket vil utnytte et fall på 250 m mellom kote +355 og kote +105. Todeilselva kraftverk er beregnet å produsere 6,7 GWh i et midlere år. Med en utbyggingskostnad på 30,1 millioner kroner gir dette en utbyggingspris på 4,5 kr/kWh.

Tilløpsrøret vil få en diameter på om lag 0,3, 0,7 og 0,8 meter, og en total lengde på om lag 1800 meter. Tilløpsrøret vil bli tildekket på hele sin strekning.

Tyske Aquila kjøper mer kraft på vestlandet

6 kraftverk på Osterøy kjøpt opp.

 

Det er gjennom Småkraft tyskerne nå har kjøpt seks småkraftverk fra BKK. Avtalen med BKK gjelder kraftverkene Tøsse (Osterøy), Osvatn (Osterøy), Møllefossen (Osterøy), Måren (Høyanger), Tverrgjuvlo (Voss) og Takle (Gulen). Kraftverkene har en samlet produksjon på om lag 70 GWh, som tilsvarer forbruket i rundt 3500 husstander. 

- Vi har ambisjoner om sterk produksjonsvekst, og disse oppkjøpene er en del av denne vekststrategien, sier administrerende direktør i Småkraft AS Halle Aslaksen i en pressemelding. - Prosessen med BKK har vist at vi har eiere som ønsker og evner å inngå slike avtaler sammen med større industrielle partnere.

Starter på Kvitåi kraftverk.

Småkraft AS vil starte utbygginga i Kvitåvatn til høsten. Målet er å få kraftverket i produksjon ved utgangen av 2018. Småkraft AS fikk konsesjon på utbygginga i 2015, da Olje- og energidepartementet overkjørte NVEs avslag på konsesjonssøknaden. Det vil gi en produksjon på 6,6 GWh i året.

 

Småkraft har fullført et nytt kraftverk.

Sommeren 2017 ble småkraft ferdig med et nytt kraftverk. Sørdalselva er et prosjekt som småkraft har utviklet i flere år.

 

Sørdalselva kraftverk ligger i Vanylven kommune i Møre og Romsdal fylke. Kraftverket er prosjektert med en løsmassedam og bygges som kulpløsning med oppstrøms tetting. Tradisjonelt inntak. Vannveien legges på østsiden av elven fra inntaket ned til foss. Her krysser rørgaten elven og legges videre ca. 100 m i gammel vei før den går ut i hagemark ned mot stasjonen. Det skal installeres en peltonturbin med 5 nåler samt forbislippingsventil i stasjonen.

Med flere nye kraftverk hvert år er sørdalselva et prakteksempel på hva Småkraft utfører. I samarbeid med NVE har prosjektet blitt utviklet med med naturens beste som hovedfokus. Småkraft har også et stort ansvar med å gi grunneieren gode avtaler som både grunneieren og Småkraft gavner av. 

Norge har historisk vært i en unik posisjon med fornybar energi

I Norge er strømproduksjonen i all hovedsak basert på fornybare kilder.
Det meste av produksjonen kommer fra vannkraft.

Helt siden slutten av 1800-tallet har Norge utnyttet energien som ligger i fornybar vannkraft og fossefall. Bruken av disse ressursene muliggjorde en storstilt industrivekst som la grunnlaget for det moderne Norge. Siden den gangen har den norske vannkraften blitt en viktigere og viktigere bestanddel i samfunnet. Forbruket og behovet for elektrisk kraft har økt i takt med moderniseringen og den økonomiske veksten i Norge. Fremdeles kommer i all hovedsak norsk elektrisitetsproduksjon fra vannkraft, eller andre fornybare kilder.

I Norge er 98 prosent av all strømproduksjon fornybar og klimavennlig. Det som setter oss i en unik posisjon både i et europeisk og globalt perspektiv. Strømproduksjonen kommer for det meste fra vannkraftverk, men også fra vindkraftverk og varmekraftverk. I 2013 produserte vi 134 TWh strøm. En TWh er en milliard kWh.  Oslo forbruker til sammenlikning litt over 9 TWh i året. Fordi Norge har så mye vannkraft er kraftproduksjonen fra år til år avhengig av nedbørsmengder og tilsig. Samtidig kan vi eksportere og importere kraft gjennom de kraftlinjer vi har til våre naboland.

Type produksjon   Mengde (Twh)
Vannkraft   129 Twh
Vindkraft   1,9 Twh
Varmekraft   3,3 Twh
Totalt   134 Twh

 

 

 

 

Et marked i kraftig ekspansjon

 

 

 

 

 

Aquila blir Norges største aktør i markedet for fornybar energi 

I den årlige rapporten fra Den internasjonale energibyrået IEA, anslår byrået at fornybare energikilder innen 2030 vil være største kilde til verdens industriproduksjon. 288 milliarder dollar, vel 2400 milliarder kroner, ble i 2015 investert i fornybar elektrisitetsproduksjon. 37 prosent, eller nærmere 900 milliarder kroner, gikk til nye vindkraftprosjekter. I Norge er utenlandske investorer blit store eiere i de nye store vindkraftprosjektene og investerer stadig mer i vannkraftprosjekter.

IEA venter kraftige kostnadsreduksjoner fremover for fornybare energiressurser. Reduksjonen for solenergi frem mot 20140 anslås til mellom 40 til 70 prosent, mens vindkuttene er anslått til mellom 10 og 20 prosent. 
Aquila har til nå vesentlig konsentrert seg om vannkraft i Norge. Pr. i dag har de kjøpt opp selskapene Småkraft, Norsk Grønnkraft og Tinfoss.

Hvorfor småkraft?

Vi kjøper retten til å drive kraftverkene i 40 år. Vi kan ikke ta med oss verken kraftverkene eller elvene på Vestlandet ut av landet. De leveres tilbake til grunneierne etter 40 år. Mange grunneiere ville aldri kunnet bygget kraftverk uten oss.
Dette er også med på å hjelpe Norge med å levere på løftene om reduserte CO₂-utslipp, og å nå to graders målet.

Å skulle føre et prosjekt fra ide til plan, plan til iverksettelse og helt fram til ferdigbygd kraftverk, er en mangesidig og krevende oppgave. Når byggefasen er tilbakelagt, kreves kvalitet og kontroll med såvel fysisk drift som kraftomsetning.

Småkraft har den tilnærming at det naturgitte utgangspunktet ligger i elva, men at den økonomiske verdien av et kraftprosjekt avhenger av utbyggerens konsept og kompetanse. Evnen til å ta gode beslutninger og gjennomføre disse på en god måte krever kompetanse. Kompetanse, industriell tilnærming og evne til å ta risiko er vårt bidrag for å skape merverdi i et prosjekt, på en trygg  og enkel måte for våre samarbeidspartnere.

 

Tysk investeringsselskap gjør Bergen til kraftsentrum

Det tyske investeringsselskapet Aquila Capital gjør Bergen til hovedstad for en storstilt utbygging av nye småkraftverk. Ambisjonen er å bygge opp ti nye kraftverk i året.

Artikkel i BT 06.des.2016 av EINAR AARRE 06:28

Lave strømpriser har gjort at det norske småkraftmarkedet nesten har ligget brakk de siste årene. Rundt 500 nye konsesjoner om bygging av småkraftverk er gitt flere steder i Norge, men ennå ikke tatt i bruk. Årsaken er at det ikke finnes nok kapital.

Nå gjør Aquila Capital med hovedkontor i Hamburg, det norske kapital ikke har våget:   – Vi ønsker å bygge mye, og vi ønsker at det skjer raskt. Bergen blir plattform for våre nye investeringer i Norge, sier administrerende direktør Oldrik Verloop i Aquila Capital.

BESØKSADRESSE: SOLHEIMSGATEN 15, 5058 BERGEN • POSTADRESSE: POSTBOKS 7050, 5020 BERGEN • FIRMAPOST@SMAAKRAFT.NO • Personvernerklæring